Scale sine visjoner er å bygge tillit, ta ansvar og gå lengre. Disse visjonene skal bidra til å sikre kundesuksess og bygge et godt omdømme for næringa. Økt fokus på bærekraft er en del av dette bildet, og vi må sørge for at bærekraftsmålene forankres i organisasjonen, oppnås og ivaretas. Dyrevelferd utgjør en del av bærekraft, eller ESG, som står for Environment, Social og Governance.

Med de store biologiske utfordringer næringen står ovenfor i dag, er forbedret dyrevelferd, målt gjennom lavere dødelighet, bedre helse og mer effektiv fôrutnyttelse, en forutsetning for å kunne sikre vekst, godt økonomisk resultat og positivt omdømme.

I forhold til nye regelverk og insentivordninger som skal fremme god dyrevelferd og bidra til positiv omdømmebygging skal Scale alltid være oppdatert og proaktiv.

Høydepunkter

Når vi fjerner laksen fra dens naturlige miljø og behandler den, håndterer den, transporterer den, eller holder den fanget i åpne, lukkede, delvis lukkede eller nedsenkede enheter, må vi som utstyrsleverandør ta ansvaret for å optimalisere dyrevelferden.

Scale sin oppgave, i tillegg til å selv følge myndighetskrav og føringer, er å jobbe for kontinuerlig produktforbedring, bistå med dokumentasjon og komme med anbefalinger.

Vi risikovurderer ny teknologi basert på vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap, identifiserer tiltak, dokumenterer i storskala, og beholder eller modifiserer design. Et eksempel er hvordan vi jobber med utvikling og dokumentasjon av Subsea. En biologisk risikovurdering ble gjennomført i forkant, med påfølgende oppfølging og dokumentasjon under drift. Her blir det bl.a. benyttet kamerabasert observasjon av svømmeadferd (tilt og hastighet), fôringsadferd, bruk av luftkuppel, ytre skinnhelse og generell velferdsstatus. I samarbeid med oppdretter blir lusepåslag og vekst registrert.

Slik bidrar Scale til å sikre kundesuksess og positiv omdømmebygging ved å tilby gjennomtenkte og økonomiske løsninger. Vi bidrar til å dokumentere at god dyrevelferd kan gi forbedret produksjon, inntjening og bærekraft.

Dyrevelferd, lover og forskrifter

Ifølge Veterinærinstituttet (VI) kan dyrevelferd defineres på mange ulike måter, men de fleste er enige om at «dyr opplever god velferd når de har god helse, mestrer sine omgivelser og kan utføre naturlig adferd». Grunnlaget for mange land sine dyrevelferdslover er The Five Freedoms of Animal Welfare, som er frihet fra sult og tørst, frihet fra ubehag, frihet fra smerter, skader og sykdom, frihet til å utøve normal adferd, og frihet fra frykt og stress. Dette er en idealframstilling og det er vanskelig å oppfylle alt i praksis, men dette er uansett mål som vi som skal forsøke å etterstrebe.

Det finnes en del lover og forskrifter som vi må forholde oss til og som ikke er valgfag, hverken for oss eller for dyreeier. De viktigste er dyrevelferdsloven, akvakulturdriftsforskriften (som omfatter uttesting på akvakulturanlegg), og akvakulturbiosikkerhetsforskriften (som omfatter bestemmelser om krav til biosikkerhet ved godkjenning av anlegg og forflytting av akvatiske dyr).

Annen matindustri

Det finnes eksempler fra andre matindustrier, som for eksempel fra gris -og kyllingproduksjon, som har tatt enkle, men gjennomtenkte grep for å øke dyrevelferden. De har også vist at tiltakene ikke alltid trenger å være kostbare. Et eksempel på velferdstiltak som ble satt i gang i griseproduksjonen var å gi grisen halm som de kan romstere med. På denne måten kan de utøve naturlig adferd i stedet for å bite andre griser og forårsake sår, infeksjoner og stor skade. Videre var Norsk Kylling i en negativ omdømmesituasjon for 10 år siden, en situasjon som ikke er så ulik den norsk lakseproduksjon opplever i dag. De gjorde noen enkle, men viktige grep innenfor dyrevelferd som raskt forbedret produksjonen og omdømme betydelig. Blant annet så gikk de over til en saktere voksende kyllingrase.

Biologisk risikovurdering og risikomatriser

Flere rapporter er publiserte som beskriver de ulike velferdsindikatorene for oppdrettslaks, bl.a. fra Nofima m.fl., Velferdsindikatorer for oppdrettslaks: Hvordan vurdere og dokumentere fiskevelferd, 2018. Summert kan velferdsindikatorene deles opp i fire kategorier; ressurser, miljø, helse og adferd. Disse skal til sammen beskrive laksens velferdsstatus. Basert på dette har Havforsknings-instituttet (HI) laget et forslag til risikovurdering som er publisert i Laksvel – rapporten (2022). Når vi gjør en biologisk risikovurdering av vår teknologi i Scale tar vi utgangspunkt i de fire ulike velferdskategoriene, samt forslaget til risikovurdering fra HI. Mattilsynet har laget en veileder (Veileder om fiskevelferd ved utvikling og bruk av metoder, utstyr, teknologi mv i akvakultur, 2020) som vi har inkorporert og videreutviklet i vårt kvalitetssystem.

Som et verktøy til bruk i dette arbeidet er det utviklet en risikomatrise som sier noe om alvorlighet og sannsynlighet for at noe skal inntreffe. Denne risikomatrisen skal ikke bare brukes ved risikovurdering av teknologiens konsekvens på dyrevelferd, men også avdekke teknologiens konsekvens på ytre miljø og rømming, menneske, oppetid, økonomi, omdømme, tidsplan og IT-sikkerhet. Alvorlighet av konsekvensen på de ulike faktorene og sannsynligheten for at dette skal skje danner risikonivået for at noe skal inntreffe, og bestemmer om tiltak skal iverksettes eller ikke.

[vis_kontaktperson_horisontalt user_identifier=”976″]

[vis_kontaktperson_horisontalt user_identifier=”1456″]