ScaleAQ har nå levert sitt høringssvar til NOU 2023: 23 Helhetlig forvaltning av akvakultur for bærekraftig verdiskaping på høring.

Havbruksutvalget har siden høsten 2021 gjennomgått tillatelsesystemet i oppdrettsnæringen. Utvalget har hatt som oppgave å se på helheten i systemet og hvordan det kan tilpasses dagens og fremtidens utfordringer.

Høringssvaret fra ScaleAQ kan leses her:

Høringssvar fra ScaleAQ
Dato: 19.12.2023

Høringssvar NOU 2023: 23 Helhetlig forvaltning av akvakultur for bærekraftig verdiskaping

 

Et paradigmeskifte

Hvordan vi innretter et helhetlig tillatelsessystem for akvakultur som sikrer bærekraftig utvikling og størst mulig verdiskaping, er av stor betydning for vår samlede verdiskaping i Norge, for arbeidsplasser langs hele kysten vår, for levende distrikt og for verdens tilgang til bærekraftig mat- og proteinproduksjon.

I en verden med en stadig voksende befolkning blir det vanskeligere å finne bærekraftige matkilder. Når vi skal sikre mat til ti milliarder mennesker i 2050, er det forventet at vi må øke kjøttproduksjonen med cirka 52 prosent. Det vil ha et stort miljøavtrykk. Verden trenger 70 prosent mer protein innen 2050. Havet dekker 70 prosent av jordens overflate, men er kilde til bare to prosent av vårt proteinbehov. Når verdens befolkning øker, trenger vi mer protein. Storfe og andre husdyr er en viktig del av vår matproduksjon, men denne produksjonen har også et fotavtrykk, og trenger i tillegg mye jordbruksareal. Akvakultur er en av de mest bærekraftige måtene å produsere protein. Rammebetingelsene for denne næringen får betydning for oppnåelse av FNs bærekraftsmål og for hvorvidt Norge opprettholder sin posisjon som verdensledende leverandør til havbruksnæringen.

ScaleAQ er dedikert til å ta tak i utfordringene næringen står overfor. Fiskehelse, dyrevelferd og bærekraft må være en forutsetning for morgendagens havbruk. Alt vi leverer av teknologi- og utstyr i ScaleAQ skal være en del av løsningen på utfordringene næringen står overfor.

Vi tilslutter oss havbruksutvalgets refleksjoner rundt behovet for sterkere samarbeid mellom næringsaktører og forvaltning i samme produksjonsområder. Vi tror dette vil føre til bedre samarbeid mellom ulike aktører, og vi har stor tro på at de beste bærekraftige praksisene både kan inspirere og bli belønnet gjennom mulighet for økt produksjon. Denne tilnærmingen, som går fra å være rigid til å bli fleksibel på bærekraftige premisser, kan bli et paradigmeskifte for havbruksnæringen. Det må være lønnsomt å drifte bærekraftig, og en slik tilnærming vil kunne bli en viktig driver for den videre teknologiutviklingen.

Forutsetninger for å lykkes

Et helhetlig tillatelsessystem for akvakultur som skal sikre bærekraftig utvikling må tilrettelegge for nødvendig teknologiutvikling. På denne bakgrunn er vi skuffet over at ikke utvalget følger opp med forslag om å innføre en miljøteknologiordning som tidligere har vært på høring, men som departementet valgte å oversende havbruksutvalget til vurdering. Norge hadde frem til 2017 en ordning med tildeling av særtillatelser for utvikling av teknologi som kunne bidra til å løse viktige miljø- og arealutfordringer som næringen står overfor. Denne ordningen har bidratt vesentlig til utvikling av flere viktige prosjekter som har ført til en forsert teknologiutvikling i næringen og norsk utstyrsindustri. Utvalget foreslår ingen slik ny ordning, og vil dessuten svakke eller stramme inn på ordningen med forskningstillatelser i norsk havbruk. Dette mener vi er uheldig, og betyr i praksis at myndighetene vil svekke sine bidrag til utviklingen av et bærekraftig havbruk og leverandørindustrien til havbruket, begge områder hvor Norge er verdensledende.

På den bakgrunn er det desto viktigere at myndighetene sikrer  rammebetingelser og insentiv som opprettholder den bærekraftige omstillingen i havbruket og i den norske teknologiutviklingen.

Teknologiutvikling for et bærekraftig havbruk fordrer forutsigbare rammebetingelser som gir fleksibilitet til å fortsette forskning, innovasjon og teknologiutvikling. Som verdensledende teknologileverandør til havbruksnæringen er vårt budskap som følger:

• Teknologiutvikling er helt nødvendig og bør skje utenfor den ordinære auksjonsfordelingen.
• Målet med teknologiutvikling er å skape morgendagens bærekraftige løsninger, målet er ikke å skape profitt på biomasse som er under testing.
• Det er kritisk at leverandørindustrien sikres tilgang til biomasse og lokaliteter for å forløpende kjøre tester og piloter med mål om å utvikle helhetlig og bærekraftig presisjonsoppdrett.
• Det haster med å få på plass nye løsninger for næringsaktørene i havbruket som ivaretar fiskevelferd og fremtidens havbruk.
• Næringsaktørene bør stimuleres med konkrete insentiv for å investere i bærekraftige løsninger.
• Det er behov for finansieringsløsninger til testing av ny bærekraftig teknologi (miljøteknologiordning i kombinasjon med miljøfleksibilitet)
• Et styrket samarbeid mellom næringsaktører og forvaltning i samme produksjonsområde kan bidra til å optimalisere produksjon og bedre ivaretagelsen av god fiskevelferd.

Miljøfleksibilitet og miljøteknologiordning – to nødvendige drivere for videre teknologiutvikling

Havbruksutvalget har anbefalt at det ikke etableres en miljøteknologiordning, og at det heller jobbes videre med en «miljøfleksibilitetsordning». Utvalget mener at teknologiutvikling i all hovedsak bør skje uten tildeling av særtillatelser. Etter at Stortinget vedtok 31. mai 2023 at regjeringen skulle legge frem forslag om en miljøteknologiordning i løpet av 2023, har næringen ventet på dette. I januar i år kom det signaler fra regjeringen om at miljøteknologiordningen skulle etableres om «noen uker». Regjeringen har imidlertid sett ut til å ta en helomvending og besluttet at ordningen måtte vurderes nærmere av Havbruksutvalget.

Vi ønsker å understreke behovet for forutsigbare rammebetingelser som gir finansiering og investeringsvilje, samt fleksibilitet til å fortsette forskning, innovasjon og utvikling for å skape morgendagens bærekraftige oppdrett. Morgendagens bærekraftige løsninger er under utvikling. Noen teknologiske løsninger ligger nært realisering, og har en lav nok CAPEX til at de allerede er i ferd med å tas i bruk. For disse passer nok en miljøfleksibilitetsløsning godt. For andre, mer komplekse og banebrytende løsninger, trengs mer målrettede ordninger. Skissen til miljøteknologiordningen hadde vært et godt utgangspunkt for slike mer komplekse og investeringstunge caser. For at det nødvendige utviklingsarbeidet skal opprettholdes må det sikres tilgang til risiko og investeringskapital, tverrfaglige samarbeid, piloter og testing.

Som totalleverandør av produksjonsløsninger til oppdretterne, ønsker vi å ta ut synergier i samspillet mellom de ulike komponentene på et oppdrettsanlegg for å oppnå det vi kaller presisjonsoppdrett. Presisjonsoppdrett er bærekraftig oppdrett med fokus på fiskevelferd og samlet redusert miljøfotavtrykk, fôrfaktor, og slam.

Bærekraft i proteinproduksjon evalueres i dag hovedsakelig på CO₂ avtrykk pr kg produkt, og selv om laksefisk står seg godt mot annen animalsk proteinproduksjon, er det et betydelig potensial i å redusere fôrfaktoren. Redusert dødelighet og bedre dyrevelferd er sentrale aspekter av dette, sammen med fôringssystemer som minimerer fôrspill. Men nye systemer krever omfattende testing på samspillet mellom fôrsammensetning, fôrteknologi og biologi.

For å lykkes med dette utviklingsarbeidet mener vi næringen trenger både en miljøfleksibilitetsordning og en miljøteknologiordning.

For å lykkes med teknologiutvikling er leverandørindustrien avhengig av:

• tilgang på lokaliteter for å utøve testing
• finansiering til investering i testing av ny bærekraftig teknologi
• teknologiutviklingstillatelser for å utvikle nye løsninger for bærekraftig oppdrett
• et samspill mellom en miljøteknologiordning og en miljøfleksibilitet

En innretning med avsetninger til bærekraftig havbruk bygget på prinsippene til Grønn Plattform-tildelingen kan være en farbar vei. Det viktigste vil være å skissere en ramme som sikrer tverrfaglige samarbeid, finansiering og investering i nye teknologiske løsninger som kan skape verdier og bærekraftig oppdrett. Det er viktig at næringsaktører har insentiver for å jobbe tett med både forskning- og leverandørindustrien.

Vi ønsker å rose utvalgets generelle tilnærming som vektlegger individuelle insentiver som muliggjør økt produksjon, såfremt dette er bærekraftig driftet. Miljøfleksibilitet kan bli et godt grep, som ikke er låst til en type teknologi, og som gir insentiv til økt handlingsrom, i takt med bærekraftig drift.

En miljøfleksibilitetsordning kan bidra til å sikre gode og bærekraftige driftsbetingelser, uten at dette går på bekostning av miljøet. Mulighet for økt produksjon er av betydning for både eksportinntekter og tilgang på gode matprodukter for helse og bærekraft.

For at teknologiutviklingen ikke skal stagnere, bør imidlertid en miljøfleksibilitetsordning suppleres med en miljøteknologiordning som gjør det mulig å utvikle ny teknologi og få testet den i kommersiell skala.

Kombineres miljøfleksibilitet med miljøteknologiordning vil det kunne bidra til at enda flere aktører ser det som overkommelig å ta ny og ferdig utviklet teknologi i bruk på en eller flere lokaliteter, samtidig som det utvikles ny teknologi. Hvis vi kun har en miljøfleksibilitetsordning, uten egne særtillatelser, kan det føre til at en rekke ideer og prosjekter aldri ser dagens lys.

Kunnskap om havbruksnæringen

Havbruksnæringen har et viktig samfunnsoppdrag. Det er lite kjennskap til nærings virke og mye av omdømmet er preget av tabloid fremstilling. Visnings- og undervisningstillatelser er i et slikt perspektiv viktige for å bygge kunnskap om næringens virke.  Visnings- og undervisningstillatelser må det derfor stilles kvalitative krav til, slik det i hovedsak gjøres i dag. Vi vil advare mot å avvikle visningstillatelsene og undervisningstillatelsene, slik utvalget foreslår. Begge ordningen fyller viktige formål for å spre kunnskap om næringen, og for å sikre et høykvalitets skoletilbud som gjør det attraktivt for ungdom å søke havbruksutdannelse og bli boende på kysten. Ordningene utfyller og forsterker hverandre, og er et viktig fundament for et sterkt og konstruktivt samspill langs kysten mellom næringen, skolene, lokalsamfunn og resten av samfunnet.  Utvalget beskriver ingen realistiske alternativer disse særtillatelsene for å fremme de viktige samfunnsformåelene som disse tillatelsene i dag fyller.

Det er et stort behov for å fremme kunnskap om næringen, både for å fremme generell innsikt om bærekraftig havbruk og for å bygge omdømme og kunnskap til en viktig næring i Norge.

Tilgjengelighet til visningsanlegg er en viktig ressurs for kunnskapsformidling, åpenhet i næringen og gir et innblikk inn i en vesentlig eksportnæring for Norge.

Gi oppdrettere insentiv til å velge bærekraftige løsninger

Havbruksnæringen har store utfordringer, spesielt i PO3 og PO4, og derfor må tillatelsessystemet hjelpe med forutsigbare og konkrete rammer som bidrar til å fremme ny og bærekraftig teknologi. Det haster å få dette innført slik at vi kan legge til rette for økt produksjon også i de områdene med de største miljøutfordringene.

Oppsamling og utnytting av slam er også et viktig grep for å gjøre næringen mer bærekraftig. Et lite mindretall av dagens lokaliteter har i dag lokalt nedsatt miljøtilstand som følge av utslipp, men dersom slamoppsamling kan kobles til økt produksjonskapasitet på lokaliteter som utvalget foreslår gjennom miljøfleksibilitetsordning, kan dette bli en betydelig driver.  For sjøbasert oppdrett er slamoppsamling teknisk mulig med mindre justeringer av dagens teknologi. Det er derfor ikke nødvendig, slik forslaget til utkast for miljøteknologiordningen påpeker, med en kobling mot skifte til lukket produksjonsteknologi for slike løsninger.

Vi ønsker å påpeke at selv ved høy oppsamlingseffektivitet vil størsteparten av næringssaltutslippene (nitrogen og fosfor) fra produksjonen som helhet fortsatt tilføres ytre miljø, da disse hovedsakelig er vannløst. Som et av de mest kritiske miljøspørsmål internasjonalt, og langt overskredet planetens tålegrenser, er dette verd å adressere selv om regionale risikovurderinger i Norge tilsier at utslippene bidrar relativt lite. En måte å adressere dette på er å insentivere investeringer i tilgrensende satsingsområder. Regjeringens satsing på nye fôrråvarer -råvareløftet- er prisverdig og nødvendig. En god del av råvarene som skal inngå i dette kommer fra marine, lavtrofiske, arter. Dette er en bransje i startgropen, med usikker økonomisk avkastning. Med en helhetstanke om at utslipp fra lakseoppdrett fanges opp av lavtrofisk produksjon på regionalt nivå, og at denne fangsten av karbon, nitrogen og fosfor kan avskrives mot egne utslipp, ville man kunne insentivere investeringer i lavtrofisk akvakultur, og også oppnå synergier på teknologiutvikling og infrastruktur.

Økt biosikkerhet er nødvendig for å bedre helsestatus i produksjonen, også i åpne produksjonssystemer til sjøs. Produksjonssystemer som hindrer eller begrenser smittefare mellom lokaliteter kan derfor bli et viktig virkemiddel framover. En insentivering til å ta i bruk slik teknologi på nøkkellokaliteter eller branngatesoner, som reflekterer merverdien slike tiltak skaper for bransjen som helhet, bør vurderes spesifikt.

Morgendagens havbruk

Leverandørindustrien har et  mål om å utvikle bærekraftige løsninger for Norge og den internasjonale havbruksnæringen, og har ingen mål om å konvertere testanlegg til varig drift. Men leverandørnæringen må sikres tilgang til biomasse og lokaliteter, for å forløpende kjøre tester og piloter med mål om å utvikle helhetlig og bærekraftig presisjonsoppdrett.

Norge sitt konkurransefortrinn innen havbruk er i stor grad knyttet til vår kompetanse og vår lange og beskyttede kystlinje med gode vekstvilkår for ørret og laks. Et tillatelsessystem som er teknologinøytralt og forutsigbart vil gi alle selskaper like muligheter for bærekraftig og effektiv drift.

Det er nå viktig at rapporten til Havbruksutvalget ikke legges bort, men følges opp hurtig med en grundig vurdering fra myndighetenes side. I motsetning til den uforutsigbare hurtigbehandlingen som skjedde ved innføring av grunnrenteskatten, vil vi sterkt anbefale at regjeringen denne gang benytter seg av den tradisjon vi i Norge har fastsettelse av viktige rammevilkår for næringslivet, nemlig en ambisjon om en bred politisk konsensus, basert på et samspill med næringens og arbeidslivets organisasjoner.

Vi håper NFD så snart som mulig fremmer forslag til en miljøteknologiordning som kan muliggjøre vekst for selskap som oppfyller strenge krav til miljø og drift. Et forslag til en slik ordning har allerede vært på høring, og det er ingen grunn for departementet til å utsette dette i påvente av behandlingen av havbruksutvalgets rapport i sin fulle bredde.

Som en ledende representant for leverandørindustrien til den internasjonale havbruksnæringen er vi svært motiverte for å videreutvikle morgendagens teknologi i Norge. Hvordan vi innretter en helhetlig forvaltning av akvakultur har stor betydning for vår samlede verdiskaping og verdens tilgang til bærekraftig proteinproduksjon.

Lucie Katrine Eidem
Chief HR and communication officer