Regjeringen la fredag 20. desember 2024 frem Dyrevelferdsmeldingen. Der skisserer de hvordan de ønsker å ivareta velferden til alt fra fisk til kjæledyr og dyrehold i landbruket. Regjeringen har særlig sterke ambisjoner på sjømatområdet.

«Vi deler regjeringens krav om at fiskens velferd må settes i sentrum», sier direktør for havbruk i Sjømat Norge, Jon Arne Grøttum i en pressemelding. Sjømat Norge-direktør levner ingen tvil: Dødeligheten på fisk må ned | iLaks

Hovedpunkter og bakgrunn

Havbruk er en stor og viktig næring for Norge. Det er derfor helt nødvendig å ha en dyrevelferd som bidrar til at markedet fortsatt har tillit til sjømat fra Norge.

«Vi har over lengre tid sett at fiskevelferden i havbruksnæringen ikke er god nok. I denne meldingen setter vi et konkret mål om at dødeligheten må ned mot fem prosent. Dyrevelferdsmeldingen er bare begynnelsen. Neste år (red. anm. før sommeren 2025) kommer stortingsmeldingen for havbruksnæringen. Den vil inneholde konkrete insentiver for å bidra til bedre fiskevelferd», sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap).

I Norge ses dyrevelferd på som et samfunnsoppdrag, og det er fastslått at dyr har egenverdi og skal håndteres med respekt. God dyrehelse og trivsel er bra for dyrene selv og for dyreeiere, produsenter og forbrukere. God dyrevelferd bidrar til produksjon av trygg mat, og er viktig for forbrukernes tillit til norsk matproduksjon.

Regjeringen vil at dyrevelferden i Norge skal være i verdenstoppen. Det er dyreholder som til enhver tid har ansvaret for dyrenes velferd, og for at regelverket følges.

Mål og tiltak for akvatiske produksjonsdyr

• Det skal være en målsetning å få dødeligheten ned mot fem prosent for alle fiskearter i akvakultur. Målsetningen skal nås gjennom systematisk arbeid og målrettede tiltak.
• Vurdere å øke det maksimale overtredelsesgebyret for overtredelser av dyrevelferdsloven for virksomheter innenfor havbruk.
• At data fra utprøving av ny teknologi og metoder som er av velferdsmessig betydning for akvakulturorganismer, kan deles.
• Ikke tillate bruk av triploid fisk i matfiskproduksjon.
• Innføre krav til fiskevelferd ved godkjenning av servicefartøyer eller andre mobile anlegg der akvakulturdyr behandles og håndteres.
• Tydeliggjøre krav til velferdskompetanse for slakterier og tilvirkingsanlegg.
• Stille tydelige krav til risikostyring og internkontroll i havbruksnæringen.
• Innføre krav om tiltak som effektivt forebygger påslag av lakselus både på lokalitetsnivå og områdenivå.
• Sikre varig og planmessig bedring av velferden til rensefisk i oppdrett.

Hva kan dette ha å si for ScaleAQ?

Generelt blir stortingsmeldinger brukt når regjeringa vil presentere saker for Stortinget uten forslag til vedtak. I tillegg til dyrevelferdsmeldingen, vil det komme ei stortingsmelding for havbruk før sommeren. Denne vil inneholde konkrete insentiver for å bidra til bedre fiskevelferd.

Et mål for regjeringen er å få ned dødeligheten betydelig gjennom målrettet tiltak. Andre mål er å stramme inn på overtredelser, muliggjøre datadeling fra utprøving av ny teknologi, samt tydeliggjøre krav til risikostyring og internkontroll. Slik vi ser det gir dette gode muligheter for ScaleAQ til å satse videre på utvikling av gode løsninger og teknologier for blant annet å redusere påslag av lakselus og dermed redusere antall avlusinger, kontrollere vannmiljøet, lagre og analysere data, overvåke velferd og helse, samt forebygge helse -og velferdsutfordringer preventivt.

Dette kan bety at vi må ha enda mer fokus på blant annet biologisk risikovurdering i vårt utviklingsarbeid, videreutvikling av våre data -og analyseverktøy, og kamera og sensorteknologi for måling av forhold som har betydning for dyrevelferd.

Meld. St. 8 (2024–2025) – regjeringen.no